Sydsvenske Växjö har høstet flere internasjonale priser for sitt langsiktige klimaarbeid.  Byen leder EUs pilotprosjekt for bærekraftig energi og er blitt pilegrimsmål for klimabevisste politikere og forretningsfolk fra hele verden.

Foran det anonyme kommunehuset i sentrum av Smålands hovedstad står fem flaggstenger. EU-flagget og det svenske flankerer for anledningen det kanadiske og kinesiske. “Det har hendt at det har vært knapt med flaggstangplass,” sier Johan Thorsell, internasjonal koordinator i Växjö kommune. Siden byen ble utropt til Europas grønneste i 2007 har Thorsell og de sju kollegaene som arbeider heltid med miljøprofilen hatt fullt opp. Kina og USA topper listen over besøkende som kan velge fra kommunens nyutviklete Technical Visits Menu, tett fulgt av Japan, Frankrike og Tyskland. Selv Nord-Korea har funnet klimaveien til Växjö. “Det er morsomt å kunne inspirere de besøkende til å ta det første steget,” sier Thorsell. “Og det er morsomt å oppleve engasjerte innbyggere.” Han røper at han som taxipassasjer flere ganger fått skjenn fra sjåførene fordi de ennå ikke får kjøre på biogass.

“Europas grønneste by er summen av alle våre prosjekter, offentlige som private”, sier ordfører Bo Frank, som fremhever den mangeårige enigheten i miljøspørsmål på tvers av partigrensene som avgjørende for kommunens suksess. Allerede på 70-tallet satte tverrpolitisk gjennomføringsvilje Växjö på det europeiske miljøkartet, da en av de bynære, svært forsurede og tilgrodde sjøene ble totalrestaurert, et prosjekt som vakte internasjonal oppmerksomhet. På 80-tallet var Växjö først ute i Sverige med fjernvarme fra biomasse og i 1996 besluttet kommunen å bli fossilfri. “Vi arbeider med miljø i bred forstand,” sier Frank og fremhever co2, avfall og vann som viktigste blant 11 miljøpillarer. Växjös definisjon av bærekraft er dessuten orientert rundt byens beliggenhet, midt i de smålandske skoger, og et kommunalt vedtak fra 2005 krever “mer tre i byggandet i Växjö”. Med klimaordførerens ord: “Å bygge i tre passer perfekt i Växjös profil som Europas grønneste by.”

Fremtidens treby

Langs bredden av sjøen Trummen, i fremtidsbydelen Välle broar, har man allerede bygget flere svært energieffektive høyhus.  Med sine åtte etasjer er de Europas høyeste med bærende konstruksjon i tre. “Vi planlegger 1200 boliger på sikt,” sier prosjektkoordinator Hans Andrén i besøkspaviljongen som er satt opp på området for å ta seg av besøksstrømmen til det unike prosjektet. “Välle broar skal bli den moderne trebyen,” slår Andrén fast. Husene skal ha minst 5-6 etasjer og de skal forbinde sentrum med universitetsområdet. Det er kommunen, næringslivet og universitetet som i fellesskap utvikler byen til et europeisk kompetansesenter for klimaeffektiv trearkitektur.

Välle broar har til nå hatt nærmere 300 grupper på besøk, særlig mange fra Norge og Finland. Bjørn Utgård fra Bellona støtter Växjös satsning på tre: “Å mene at folk bør bo i høyhus av betong så man dermed kan spare trær til å fange co2, er ikke bare en naiv kortslutning, det er direkte feil,” sier Utgård og minner om at 5 % av verdens co2-utslipp kommer fra sementindustrien, mer enn fra verdens samlede flytrafikk. “Forutsetter man nyplanting er dette løsningen, i alle fall for Skandinavia,” sier Utgård.

“Det vi ser her på Välle broar er et slags paradigmeskifte,” sier prosjektkoordinator Andrén, som særlig fascineres av effektiviteten i oppføringsfasen og det rekordlave sykefraværet på den i all mulig forstand miljøvennlige arbeidsplassen.” Prosjektet har gjort skepsis til skamme og og har grundig slått alle standardkrav: Energiforbruket ligger eksempelvis 30 – 40 % under de statlige kravene. Det er et krav Växjö har satt for nybygg. Rett i nærheten står to åtteetasjers såkalte passivhus i tre, med enda høyere krav: Husene er uten energitilførsel og ekstremt godt isolert, slik at så godt som all energi som anvendes i husene, til belysning,  fra elektriske apparater og fra beboerne selv, resirkuleres. Reduksjonen i co2-utslipp i byggefasen er dessuten betydelig i forhold til konvensjonelle hus, inntil 1000 tonn per hus. Tre som materiale representerer dessuten i seg en stor co2-gevinst. “Der ligger co2en til vi gjør noe annet med den. Og vil vi gjøre noe annet med husene om hundre år kan vi ganske enkelt å plukke dem fra hverandre – eller sende dem over sjøen,” sier Andrén og kaster et blikk bort på den andre bredden av Trummen.

Transportnøkkel

Der, midt i en illustrerende kulisse av skog, ligger Sandviksverket, som dekker godt og vel 90 % av  Växjös behov for oppvarming og 60 % av byens strømforbruk. Råstoffet er biomasse fra skogbruksnæringen. Asken fra forbrenningen, drøye 10 tonn om dagen, føres tilbake til skogen som gjødsel, og man lever på den måten opp til byens visjon om klimanøytrale kretsløp. Varmekraftverket introduserte biomasse i produksjonen allerede i 1980, først i liten skala, og har siden stått for størstedelen av kommunens reduksjonen i forbruket av fossil energi.

Mens en drøy tredel av energiproduksjonen ved Sandviksverket går til strøm, satser man nå også på biobasert fjernkulde i form av absorpsjonskjøling av returvannet i fjernvarmenettet. Teknologien erstatter strømdrevet air-condition. Växjö er ledende på fjernkulde i EU og forbereder bygging av to større anlegg som skal betjene nærings- og kontorbygg.  I tillegg bygger kommunen nå også et fullskalaanlegg for generering av varme, strøm og drivstoff  basert på matavfall og kloakkslam. Når anlegget står klart om tre år vil det kunne levere biogass til nærmere 1000 biler pluss bybussene. “At vi besluttet å bygge dette anlegget har direkte med pristildelingen i 2007 å gjøre,” sier Henrik Johansson, miljøsamordner i kommunen. “Vi var for dårlige på kildesortering og drivstoff, og følte at dette måtte vi gjøre noe med,”

Transport er kommunens største utfordring i arbeidet for å redusere bruken av fossil energi og står for 80 % av co2-utslippene:

I samarbeid med regionale aktører sikter Europas ledende klimakommune mot å etablere et fullskala anlegg for produksjon av biobasert dieselerstatning i form av dimetyleter (bioDME) – noe som vil kunne gjøre Växjö selvforsynt med biodrivstoff for all yrkestrafikk innen 10 år. Man vil med teknologien det her er snakk om ikke få noen konkurranse om skogsråvaren, som er tilfelle med bioetanol-produksjon, da det utelukkende dreier seg om restprodukter fra skogbruket. Energieffektiviteten er høy og i forhold til innsatsråvaren er drivstoffutbyttet hos DME langt høyere enn etanol. Växjö universitet er med på å utvikle og teste teknologien som først skal prøves ut i liten skala. Tre transportfirmaer i Växjö blir de første i Europa til å ta ibruk prototyper av DME-drevne vogntog.

Koster ikke penger

Växjö kommune leder  EU-prosjektet SESAC, som skal tilrettelegge for “bærekraftige energisystemer i avanserte byer”. Sammen med nederlandske Delft og franske Grenoble er Växjö europeisk pilotby innen energiøkonomisering. Med EU-støtte utvikler kommunen en nettbasert opplæringspakke kombinert med studiebesøk. Julia Ahlrot er administrativ koordinator for SESAC. “Selv om vi kalles Europas grønneste by gjør vi ingenting som koster penger. Investeringene våre betaler seg alltid. Det er noe særlig japanere blir svært begeistret over,” sier koordinatoren som nylig var i Tokyo for å inspirere millionbyen til klimaarbeid, en oppgave hun fortsatt betrakter med ydmykhet. Ahlrot og Växjö får utallige invitasjoner fra utlandet. “Vi må vurdere hva som er meningsfylt”, sier SESAC-koordinatoren som avslo å stille i Köbenhavn i desember: “Vår styrke er helhetlige løsninger lokalt. Ta SESAC-samarbeidet, det handler om co2 og energieffektivitet, men alt det andre grønne må vi finne på selv,” sier hun og legger fram et kart over et nytt boligområde med grønne løsninger i fleng, i en by som vokser med godt og vel 1000 innbyggere i året. Neste post på Ahlrots program er del av et lengre utvekslingsprosjekt om vann- og energihåndtering med Sør-Afrika – og befaring på sykkel med en langveisfaren tjenestemann.

Sverige har sett til Växjö og lagt ambisiøse mål for nasjonale utslippskutt. Sammen med Norge er landet i verdenstoppen når det gjelder ambisjoner for kutt i co2, men mens Norges tiltak må sees relativt til olje-og gass-sektoren og i større grad er avhengig av internasjonal kvotehandel, kan Sverige gjøre mer for egen regning. I følge Bjørn Utgård fra Bellona har Sverige de beste forutsetninger ikke bare for co2-nøytralitet, men sågar for å bli co2-negative: “Bruk biomasse fra reproduktiv skog i varme og strømproduksjon, og kombiner det med co2-fangst og lagring. Da går du snart i minus!”

 

Fakta Växjö:

Kommune i Småland med 80 000 innbyggere (60 000 i Växjö by). Fikk i 2007 EU-kommisjonens pris for bærekraftig energi. Fra 1993 til 2008 har Växjö redusert utslippene fra fossil energi med 35 % pr innbygger, bedre enn noe annet byområde i Europa, og i samme periode styrket den økonomisk veksten. Netto utslipp av Co2 per innbygger i året er snaue 3 tonn. Sverige har 6 tonn per innbygger, Norge omtrent 9 tonn (ekskl. olje- og gassvirksomheten), Tyskland 10, USA 20. Växjö vil passere 40 % i redusert co2 i 2010 og sikter mot 70 % før 2025.

Innførte som første kommune i Sverige et såkalt ecoBudget, en modell rettet mot politisk styrte organisasjoner hvor disponering av natur- og miljøressurser paralellbokføres i kommunebudsjettet, med tilsvarende krav til effektivitet, men målt i fysiske miljø-kvantiteter i stedet for penger.  Växjö er seniorrådgiver for det EU-finansierte DREAMS-prosjektet, som går ut på å innføre ecoBudget i flere byer i Asia.

Mottar årlig et hundretalls besøksgrupper fra hele verden. Politikere, tjenestemenn og forretningsfolk vil lære av kommunens ambisiøse klimaarbeid. En omfattende Technical Visits Menu er utviklet i samarbeid med universitet og lokalt næringsliv.

Skal bygge World Trade Center nr 300 – det grønneste i verden.

 

©Tekst: Yngve Leonhardsen ©Foto:Yngve Leonhardsen (publisert i Aftenposten Innsikt september 2011)