Å kjøre buss i Sao Paulo er en tøff jobb. Tett trafikk, stressede passasjerer og lange dager setter sjåførene i Sør-Amerikas største by på prøve. Men særlig bekymring vekker en stygg epidemi blant kriminelle og demonstranter: å sette fyr på busser. Noe å ta tak i for ITF, mener Svein Furøy.

– Jeg liker egentlig jobben, sier Gean Alves og river ispapiret av pinneisen. – Men det er mye stress, og det virker ikke som om alle passasjerene skjønner at vi egentlig er her for å tilby en tjeneste.

Gean tar en pust i bakken, eller rettere sagt bak rattet, her på Terminal Pinheiros før turen går tilbake til Jardim Ângela, en bydel lenger øst i Sao Paulo. Trettiseksåringen har jobbet som bussjåfør i 16 år og har erfart at ikke så rent få av megabyens 11 milioner innbyggere har latt sin egen frustrasjon gå utover både sjåfør og cobrador, mannen som selger og kontrollerer billetter midt i bussen.

Danilo Nascimento er Geans makker, og sier seg enig: – Vi blir ikke alltid behandla så godt, nei, sier han og trekker lett på skuldrene. – De sier ikke god morgen, og kaller oss av og til stygge ting, sier han om de mange stressede passasjerene på vei til og fra jobb her i Brasils økonomiske kraftsentrum.

Det har vært episoder der det har vært på nippet til å utarte til vold i en full og overopphetet buss fanget i trafikken, men heldigvis har det alltid løst seg for de to.

Bussen til Gean og Danilo har ikke aircondition, hvilket kunne ha gjort arbeidsdagen lettere, og sikkert kjølnet gemyttene til en og annen frustrert passasjer også, er de to enige om.

Og bedring er i sikte: Sao Paulo skal de neste par årene investere i 14 000 nye busser, utrustet ikke bare med klima-anlegg, men med masse ny teknologi for bedre service og trafikkflyt. En anbudsrunde for driften av bybussrutene, til en verdi av 60 milliarder kroner for de 20 neste årene, er nå på trappene.

Viktig for Gean og Danilo i den sammenheng at at det endelig gjøres noe med setene. – Jeg begynner å kjenne dette i ryggen etterhvert, sier den erfarne sjåføren: – Bussen er ikke så verst den, men setet er ræva.

Store helseplager

– Arbeidstakernes helse er ikke godt nok ivaretatt, mener Francisco da Silva Filho og forteller at mer enn 20 % av Sao Paulos sjåfører og cobradorer lider av kroniske smerter som følge av belastningsskader, særlig i ryggen, men også som følge av stresset som den kaotiske trafikken forårsaker over tid. – Mange blir borte i et halvt år, noen et helt år, og noen kommer aldri tilbake, sier organisasjonssekretæren i Sindmotoristas, bussbransjens fagforening. – Her snakker vi totalt om mellom åtte og ni tusen ansatte.

 

les hele artikkelen i Yrkestrafikk 1/16:

http://viewer.zmags.com/publication/c85586ef#/c85586ef/30