Da DDR 3. Oktober 1990 ble gjenforent med Forbundsrepublikken var den tidligere kommuniststaten både ideologisk og materielt konkurs. Reparasjonskrav , industriflukt og førti år med planøkonomisk doktrine hadde ruinert det østtyske næringslivet. Foruten solidaritetsmilliarder fra vest har gammel stedsbunden kunnskap nå fått flere av de tradisjonelle kompetansesentrene i øst til å blomstre på ny.

Dresden. «Det vi gjør er egentlig å bygge en hengebro», sier Mike Gelbricht mens han lar hånden gli over trådfestene i det glatte treverket. «På samme måte som de de vertikale repene transporterer belastningen fra fotrepet opp i til håndrepet og samtidig stabiliserer broa, slik binder også nullgrad-trådene de langsgående fiberne i brettene våre sammen.» Førtitoåringen forklarer ivrig hvordan snowboard-teknologien han har utviklet fungerer i praksis, og hvordan brettene fra buddy buddy, som firmaet heter, bokstavelig talt feier de store produsentene ut av løypa. «Vi bygger de mest dynamiske, mest svingningsdempede og mest stabile brettene i verden«, konkluderer snekkersønnen fra Erzgebirge-fjellene  sør for Dresden. Laboratorietester hos to av de internasjonale markedslederne, som selv bruker karbon og kevlar i framstillingen, bekrefter at Gelbrichts økologiske, lokalproduserte trebrett faktisk er overlegne.

Buddy buddy er en av utallige startup-bedrifter i delstaten Sachsen sørøst i Tyskland, og en som trekker på lange tradisjoner for håndverk og innovasjon. Selv stammer Gelbricht fra en familie som i over 200 år har drevet snekkerverksted i Erzgebirge, Tysklands og Europas historiske sentrum for treforedlingsteknologi og skogbruksforskning. Med sin økologiske profil viderefører han dessuten  innholdet i et begrep som ble unnganget av en skogvokter her i Sachsen for over tre hundre år siden og som i vår tid har blitt et miljøpolitisk mantra; bærekraftig. Konfrontert med rovdrift og energikrise innførte sjefsoppsynsmannen helt nye og generasjonsoverskridende standarder for driften av de fyrstelige skoger den gang.

 

Les mer i Aftenposten Innsikt 9/2015

Tekst og foto: Yngve Leonhardsen