I det nordlige Nigeria gjennomføres den største norskfinansierte helsesatsingen i Vest-Afrika til nå. Satsingen gir håp om bedre helse for barn og kvinner i lutfattige landsbyer.

– Vi har et ordtak som sier at ”en fødende kvinne har ett ben i denne verden og ett ben i himmelen”, forteller Fatima Ahmadu. Den nigerianske kvinnerettsaktivisten er klar i sin sak: – Vi burde skamme oss når vi bruker Guds vilje som forklaringen på at en kvinne dør i barselseng.

Ahmadu, som lenge har drevet opplysningsarbeid blant muslimske kvinner, er rådgiver for et norskbritisk program for styrking av primærhelsetjenesten i det nordlige Nigeria. Hun mener at slike kulturelle holdninger er én av forklaringene på at Nord-Nigeria ligger i verdenstoppen på statistikker over mødre- og barnedødlighet.

Dødeligheten blant fødende i landet sett under ett er 800 per 100 000, mens den for delstatene i Nord ligger på mellom 1000 og 1500.  Per 1000 levendefødte barn dør mellom 55 og 60 i denne delen av landet.

– Nord-Nigeria kan sammenliknes med Afghanistan, det er til og med kanskje verre, sier Ingvar Olsen, seniorrådgiver for helse i Norad. – Dette er konservative anslag. Vi vet at det i Nigeria årlig dør mellom 260 000 og 1 million barn under fem år av sykdommer som lett kan forebygges.

 MNCH-programmet får fra norsk side 250 millioner kroner fram til og med 2013, og er den største norskfinansierte helsesatsningen i Vest-Afrika til nå. Satsingen foregår i nært samarbeid med den britiske statlige bistandsorganisasjonen DFID og nigerianske myndigheter.

Mangler det meste

– Det råder en absolutt mangel på leger og sykepleiere,” sier Carolyn Sunners, ansvarlig for DFID-programmene i Nord-Nigeria. ”Og viktigst i denne forbindelse: en absolutt mangel på jordmødre.”

På den nyetablerte jordmor- og sykepleierskolen i sentrum av Gusau, delstatshovedstaden i Zamfara, får vi erfare at de mangler det meste, fra grunnleggende medisinsk utstyr til lærebøker. For øyeblikket er skolen også uten strømforsyning. Dieselaggregatet, et must i det notorisk strømløse Nigeria, er ute av drift.

Rektor Lawali Isah Bungudu håper likevel å kunne uteksaminere det første kullet i 2010: – Vi satser på at 30 jordmødre og det samme antall sykepleiere skal  være kvalifisert innen den tid, sier han.

Skolen står høyt på listen over delstatens prioriteringer i forbindelse med helseprogrammet Mother, Newborn and Child Health.

Inno Umar Ruwan, sjef for jordmorutdanningen, tar oss med til ett av de lyse og luftige klasserommene der vi får treffe studentene i det første kullet, før hun viser oss rundt i sparsommelig utrustede undervisningsrom og et mangelfullt bibliotek. I skyggen under trærne på gårdsplassen forteller den erfarne jordmoren om enda en utfordring for primærhelsetjenesten, særlig den på landsbygda: “Selv om det finnes en helsestasjon i landsbyen er det mange som ikke går dit fordi de rett og slett ikke er informert om hvilket tilbud som finnes,” sier hun. “Folk trenger kunnskap.”

Oftest uten jordmor

Hennes bilde av situasjonen blir bekreftet i landsbyen Nahuche, som ligger 10 km utenfor Gusau i enden av en ganske uframkommelig vei. På den stille, temmelig nedslitte helsestasjonen møter vi de gravide kvinnene Kulu Salisu og Asmau Mohammed. De er blant de få som går til jevnlig svangerskapskontroll, og de kjenner mange som ikke kommer hit for å føde heller. Flertallet fødende får hjelp av såkalt tradisjonelle fødselshjelpere, personer uten noen form for jordmor-opplæring, forteller personalet ved stasjonen. I et rom ved siden av, på gulvmatter, ligger noen pasienter som har fått malariamedisin. Det lukter innestengt. De hadde kun råd til den billigste medisinen, får vi høre, og den er lite effektiv. Fattigdom er også en viktig grunn til at mange gravide kvinner her i Nord-Nigeria, hvor avstandene ofte er veldig store, ikke oppsøker helsetilbud. Mange makter ikke transportutgiftene til nærmeste helsestasjon.

For de kvinnene som får satt barn til verden under kontrollerte forhold, venter nye prøvelser når de kommer hjem til landsbyene sine. Førtiårige Kulu har åtte barn, men har født 12 ganger, og er representativ for mange kvinner på sin alder i Nord-Nigeria.

– Ett av barna mine døde av tetanus, forteller hun inne på det spartanske legekontoret. – Ett døde av malaria og to i lungebetennelse.

Asmau (38) har tre barn i live.  Hun har mistet fem i underernæring, en vanlig dødsårsak blant barn i denne delen av Nigeria.

– De døde alle før de var åtte måneder gamle, forteller hun lavmælt med blikket ned.

Sammen om forandring

Kvinnene i Nahuche og andre steder i Nord-Nigeria vil kunne se fram til styrking av primærhelsetilbudet de neste årene:  – Entusiasmen lokale myndigheter viser er positiv, sier Yusuf Yusufari, som er ansvarlig for sosial mobilisering på lokalplan i delstaten Jigawa.

– Nye guvernører er kommet på banen, og de har alle forpliktet seg til gratis helsetjeneste for mødre og barn, selv om ingen ennå vet hvor mye det vil koste.

Yusufari jobber spesielt med å opprette partnerskap mellom lokalmiljøer og tjenesteytere. Han understreker hvor viktig det er å gi de fattige og marginaliserte lokalsamfunnene en stemme i denne endringsprosessen – en stemme til å kunne gjøre krav på tjenester, og på forklaringer hvis tjenestene uteblir.

 

FAKTA:

Den norske bilaterale bistanden til Nigeria var i 2007 på 8 millioner kroner, men forventes å øke betydelig de nærmeste årene i forbindelse med at Norge vil gi støtte til barne- og mødrehelse i Nord-Nigeria.

Programmet Mother, Newborn and Child Health (MNCH) vil få 250 millioner kroner i norsk bistand i perioden 2008-2013, og er den største norske helsesatsingen i Vest-Afrika til nå.

Bistanden vil bli fordelt på delstatene Zamfara, Katsina, Jigawa og Yobe. Dette er statene med de verste forholdene for barne- og mødrehelse.

Helsesatsingen i Nigeria er en del av Norges innsats for å bidra til at FNs tusenårsmål på området kan nås. Tilsvarende samarbeid er innledet med India og Pakistan.

Kilde: www.landsider.no

©Tekst: Yngve Leonhardsen og Kjetil Gyberg ©Foto:Yngve Leonhardsen (publisert i Bistandsaktuelt januar 2009)