Etter å ha rømt bykjernen på 1990-tallet, våger nå den hvite befolkningen seg forsiktig tilbake til Johannesburgs sentrumsområder. Men forsøkene på å integrere byens to halvdeler støter stadig på gamle fordommer og nye utfordringer. 

Johannesburg. „Wow, dere overlevde!“ roper Nicholas Bauer muntert mens han deler ut ølflasker til en liten gruppe med stort sett hvite sør-afrikanere. Etter å ha signert en avtale av den typen man gjerne underskriver før man tar seg inn i en krigssone, har følget nettop tatt seg gjennom en del av det beryktede Hillbrow, en av Johannesburgs indre sentrumsbydeler som i dag utelukkende er bebodd av svarte. I samlet flokk har det lettere malplasserte turistfølget tatt seg forbi det fullstendig ribbede betongskjelletet til en kapret boligblokk, en sliten park med virkesløs svart ungdom, to bordeller og et par nyoppussede studenthjem, for så å ende opp på Sonnyboy’s Bottle Shop og der uforvarende innta en sluttet sirkel, settlernes tradisjonelle forsvarsposisjon, i et hjørne av puben.

Rundt dem er svarte fra en rekke afrikanske nasjoner allerede i bra slag, i god tid før lønsj. Møtet mellom byens to halvdeler begrenser seg derfor stort sett til noen hjertelige fyllehilsner, før de modige medlemmene av det hvite Sør-Afrika i samlet flokk tar seg tilbake til bilene sine og veien hjem til forstedene. «Dere har verken blitt svindlet, ranet eller stukket ned,» sier Nicholas før avskjeden i skyggen av Ponte Tower, et av Johannesburgs ikoniske landemerker. «Husk å fortelle det når dere kommer hjem.»

les mer i Aftenposten Innsikt 9/2014

©Tekst: Yngve Leonhardsen og Kjetil Gyberg ©Foto: Yngve Leonhardsen