De mange hindringene på veien mot overvinnelsen av Johannesburgs historiske raseskille er det sentrale temaet i den hvite forfatteren Ivan Vladislavics romaner og noveller. Et møte med en av Sør-Afrikas internasjonalt mest underkjente forfattere.

Johannesburg. Vi kjører gjennom Troyeville, bydelen Ivan lenge kalte sitt hjem. Om litt peker forfatteren ut et hjørne der noen høye tufser med viltvoksende gress nå ensomt råder grunnen. «Her sto det et vakkert hus for inntil fire eller fem år siden,» sier han. «Nå er det fullstendig borte. Det er absolutt ingenting igjen.» Først forsvant taket og vinduene, så veggene og dørene, og nå er selv hver minste rest av grunnmuren borte.

Det er omtrent det samme som skjer med identiteten til de hvite karakterene i Vladislavics bøker, som alle på forskjellig vis sporer overgangen fra apartheidtiden til det nye Sør-Afrika. I Portrett med nøkler – om å låse opp byen Johannesburg, forfatterens selvbiografiske skildring av hvordan Troyeville gikk fra å være en hvit middelklasseforstad til å bli en svart ghetto i løpet av noen få år 1990-tallet, identifiserer fortelleren seg etter hvert med såkalte «tomason» eller funksjonsløse gjenstander i bybildet. Dette akutte identitetstapet er noe forfatteren mener har rammet svært mange av byens hvite sør-afrikanere etter 1994. «Ting forandret seg ufattelig raskt,» sier han over en lønsj på Troyeville Hotel. «Når du har levd i et samfunn som syntes aldri å ville forandre seg, så opplevdes overgangen som svært desorienterende. Alt du hadde gjort, alle tankene du hadde hatt om samfunnet: alt forandret seg.»

Vladislavics karakterer reagerer høyst forskjellig på dette gapet som plutselig åpnet seg mellom nåtid og fortid…

Les videre i Aftenposten Innsikts oktober-utgave 2014

©Tekst: Kjetil Gyberg ©Bilde: Yngve Leonhardsen