Nil-bassenget vest i Uganda huser et av Afrikas største biologiske mangfold. Midt i dette sårbare området står nå et nytt afrikansk oljeeventyr på trappene. Sivilsamfunnet i landet advarer mot en ny afrikansk ressursforbannelse, mens opposisjonen frykter oljepengene vil sikre livslangt presidentskap for Yoweri Museveni.

Lake Albert, Uganda. Solen er i ferd med å gå ned bak fjellene i Kongo. På Ugandas side av sjøen legger letefartøyer til kai ved tettstedet Wanseko. Et lite, lett flak av olje driver langs kaien. «Det stammer ikke fra oss,» sier talsmannen for Tullow Oil, selskapet som har konsesjon på oljeleting i området. Synderen er angivelig et lekk egyptisk fartøy som har ligget i opplag helt siden det ble stasjonert her på 80-tallet for å drive miljø-patruljering av elvebassenget. Nå vil det mer enn noen gang være behov for et operativt overvåkingsfartøy her, for i år skal Uganda etter planen begynne å pumpe olje fra sjøen, og et produksjonsuhell ved Nilens øvre løp vil kunne få store konsekvenser for hele Nil-regionen.

Bryan Glover, direktør for Tullow Oils Uganda-divisjon, tror det blir nødvendig å gå offshore for å gjøre full nytte av reservene på sjøbunnen. “Å bore fra land blir vanskelig i lengden,” sier han. I Murchison Falls, nasjonalparken som grenser til Lake Albert, har også safarituristene de siste par årene måttet dele naturopplevelsene med oljebrønnborere og seismikk-team. Flere brønner er nå klare for tapping, og Glover kan ikke utelukke at den usedvanlig tyktflytende råoljen må transporteres ut av nasjonalparken med tankbiler. Etter planen skal også et raffineri og et oljekraftverk bygges snaue 2 mil fra sjøen.

Veibygging og annen aktivitet har ført til økt menneskelig nærvær rundt sjøen, noe som allerede har resultert i betydelig avskoging mange steder. Vannføringen i mindre elver har dessuten avtatt, og ville dyr på jakt etter vann vil i økende grad komme i konflikt med bosetninger langs sjøen. Effektene av oljeeventyret vil derfor på sikt kunne forrykke den unike økobalansen i området. I et  “sensitivitetsatlas” nylig lagt frem av WWF Uganda vises til fulle hvilke enestående naturverdier som står på spill: I området finnes førti prosent av pattedyrartene og mer enn halvparten av fugleartene i Afrika, og Lake Albert er en av kontinentets mest produktive sjøer.

Et nytt Niger-delta?

Isaak Enkuba står i spissen for en aktivist-gruppe i landsbyen Buliisa ikke langt fra Lake Albert. Da oljeselskapet under prøveboring begynte å brenne gass fra en oljebrønn i nærheten, gikk lokalsamfunnet til aksjon og fikk stoppet aktiviteten. Nå leder Enkuba en kampanje for å sikre befolkningen i de berørte områdene en del av de kommende oljeinntektene.  “Folk her må kunne føle eierskap til oljevirksomheten, så de ikke begynner å sabotere den,» sier han i den enkle boligen sin. «Bare slik unngår vi kaos og Niger-delta-scenarier.” Han ser det som et dårlig tegn at folk i maktposisjoner nå lovstridig har begynt å kjøpe opp land i de oljerike områdene.

Også Dickens Kamagisha, leder for et aktivistisk nettverk og direktør for Africa Istitute for Energy Governance (Afiego), er innstilt på at Uganda må unngå ressursforbannelsen som har hjemsøkt andre oljeproduserende afrikanske land. «Vi har vært i Nigeria, Tsjad, Angola og Sudan for å se hvorfor folk i de områdene der oljen tas opp har det verre enn andre,” sier han. Svaret er den totale mangelen på medbestemmelse. Afiego, som er en torn i øyet for regjeringen, har derfor nylig gått rettens vei i et forsøk på å tvinge statlige miljøvernmyndigheter til å involvere større deler av lokalbefolkningen i konsekvensutredningene.

Andre er mer bekymret for det overgripende rammeverket for den nye industrien. Henry Bazira, frontfigur for et tyvetall av Ugandas miljø- og naturvernorganisasjoner i sammenslutningen Coallition on Oil, forteller at Ugandas nåværende lover langt fra er dimensjonert for den nye industrien: “Vi har ingen oljesølberedskap og ikke noe planverk for ulykker.” Tilsvarende viktig er behovet for et troverdig kontrollregime: “Vil inntektene administreres via presidentens baklomme eller vil det stå motstandsdyktige, selvstendige institusjoner i veien for det?” spør Bazira og etterlyser mer oppmerksomhet mot sivilsamfunnet fra det norske Olje for utvikling-programmet, som han mener er altfor ensidig rettet mot myndighetene. Norad har i følge Bazira ikke vært tilstrekkelig opptatt av å stimulere uavhengige aktørers evne til å øve tilsyn med industrien og forvaltningen, selv om det er nedfelt i det norske programmets retningslinjer. “Vi har et stort behov for å styrke vår sakskunnskap,” sier koallisjonslederen om de frivillige organisasjonene “For vi er uunværlige hvis Uganda skal unngå ressursfellen som så mange andre land i Afrika har havnet i.”

Åpent for manipulering

Innsyn i myndighetenes håndtering av næringen er i så måte vesentlig. “For inntil et år siden arbeidet vi tett og godt med de statlige miljøvernmyndighetene,” sier talskvinnen for en internasjonal naturvernorganisasjon som nå ser flere grunner til bekymring. “Men nå har vi ikke fått tilgang til miljøkonsekvensutredninger på ni måneder.” Behovet for å trå mer varsomt i forhold til myndigheter og oljeselskaper i det tøffere dialogklimaet pålegger henne anonymitet. “Blir vi ikke konsultert, blir vi som sivilsamfunn tvunget til protest, og det er det ikke noen god tradisjon for i dette landet.” Talskvinnen ser med bekymring på fremtiden. “Nå synes vi å være på vei mot den konflikten vi vil unngå.”

Den strategiske miljøutredningen som ble sponset av Olje for utvikling levner hun ikke stor ære. “Vi ser dessverre ingen virkning av Norges involvering,” sier hun og er særlig skuffet over at petroleums-politikken som Norge var med på å utarbeide i forkant av en ny ressurslovgivning, knapt har fått gjennomslag i lovforslaget. “Reguleringen av industrien virker i det hele tatt svak,» sier talskvinnen. «Det hele er veldig åpent for manipulering.”

Den oppfatningen deler man på hovedkontoret til det største opposisjonspartiet i landet, der aktivitetsnivået er høyt i forkant av presidentvalget 18. februar. Om oljens plass i det politiske ordskiftet har Augustine Ruzindana, oljerådgiveren til hovedutfordrer Dr. Kizza Besigye, følgende å si: “Det er dessverre ingen debatt. Det er som om det hele skulle være en privat ting mellom president Museveni og oljeselskapene.” Musevenis regime, som har holdt fast på makten siden 1986, er i følge Besigyes rådgiver nå mer basert på sikkerhetstjenesten enn på folkets støtte. “Med oljepengene vil det bli enda verre,» spår han. «Men heldigvis er han ikke altfor ung lenger.»

 

Fakta:

-Ugandas oljereserver anslås til ca 1 milliard fat. Det ventes at oljeinntektene på sikt vil ugjøre en tredel av landets BNP.

-Funnene er gjort i den såkalte Albert-riften, som utgjør den vestlige armen av den øst-afrikanske Rift Valley. Det er et av de viktigste habitatene for pattedyr, fugler og ferkvannsfisk i Afrika.

-Norske oljerelatert bistand til Uganda beløper seg til 80 millioner kroner i perioden 2009-2014.

©Tekst: Yngve Leonhardsen og Kjetil Gyberg ©Foto: Yngve Leonhardsen (publisert i Aftenposten Innsikt februar 2011)