Cubas mest leste forfatter bruker krimromanen til å måle opp det stadig større avviket mellom revolusjonens idealer og virkeligheten i dagens Havanna. Med nye, store sosiale endringer på gang, retter nå Leonardo Padura, alias privatetterforskeren Mario Conde, blikket mot en ny urban underklasse.

Havanna, Cuba. «Revolusjonen er uovervinnelig», står det å lese på et banner ved ankomsten til Mantilla, en liten forstad sør i Havanna. Langs hovedveien som skjærer gjennom den heller pregløse bebyggelsen, tilbys et beskjedent utvalg frukt og grønnsaker fra små salgsboder, mens kolonialhandelen på hjørnet stort sett byr på egg, stekeolje og såpe, i tillegg til et imponerende antall romflasker stablet i takhøyde.

Det er mot dette noe grå tropisk-sosialistiske gatebildet at den kronisk melankolske politietterforskeren Mario Conde stadig projiserer sine minner og undergangsvisjoner i Leonardo Paduras Havanna-kvartett, forfatterens banebrytende krimsyklus satt i året 1989 og skrevet på 1990-tallet.

Kvartetten, som nå er under oversettelse til norsk, var i sin tid en revolusjon i hjemlandet: For mens heltene i den kubanske krimromanen på 1970- og 80-tallet gjerne var medlemmer av sikkerhetstjenesten som i samarbeid med de såkalte «Komiteene til forsvar for revolusjonen» avslørte «kamerater» som gikk på fylla, skulket jobben og generelt utviste en slapp revolusjonær holdning, begynner Paduras omdefinering av sjangeren med en flere sider lang beskrivelse av en fyllesyk Conde som gjør sitt ytterste for å slippe å møte opp på kontoret.

Les videre her: http://www.aftenposteninnsikt.no/karibia/havannas-revolusjon-re-detektiv 

©Tekst: Kjetil Gyberg (publisert i Aftenposten Innsikt september 2015).