Uten hjelpen fra hundretusener av frivillige hadde håndteringen av flyktningestrømmen til Tyskland knapt vært mulig. Samtidig har «die Asylkrise» åpnet døren til et politisk rom som til nå har vært no go-sone for de aller fleste, det ytterst til høyre.

Dresden. Det er mandag kveld og en lett bris trekker over Theaterplatz. De mange fanene får oppdrift, skydottene av sigarettrøyk likeså. Fra høytalerne toner patos-fylt musikk. Folkemengden summer av forventning. Drøyt fem tusen mennesker har trosset kulden og inntatt sentrum av den østtyske byen. Mandagen før var det 8000. På ettårsdagen i oktober mer enn 20 000, kanskje like mange som under Pegidas høydepunkt i januar i fjor.

Lutz Bachmann bestiger talerstolen. Summingen stilner. Mannen som høsten 2013 grunnla Patriotische Europäer gegen die Islamisierung des Abendlandes snakker om den klamme kulturelitens «fortolknigsmonopol», om «nazi-kølla» som svinges mot de ikke-konforme. Bachmann får bifall og gir mikrofonen videre til en ungarsk gjestetaler: Grensegjerdet landet bygget mot Serbia og Kroatia var nødvendig for at ungarerne skulle kunne «verne sin frihet og sin kultur» og for å beskytte landet mot «utplyndring», opplyser hun. Gjestetaleren viser til «løgnkampanjer» i ungarsk presse som vil få landsmennene hennes til å tro at majoriteten av tyskerne står bak Merkels «Wilkommenskultur». Nå rører det seg i mengden: «Lügenpresse!» roper en gruppe. «Merkel muss weg!» stemmer flere i. Applaus.

 

Les hele artikkelen her:

http://www.aftenposteninnsikt.no/europa/dunkeldeutschland

 

tekst og foto: Yngve Leonhardsen