Biler, klær, vaffeljern, parkeringsplasser, ledige rom – alt kan deles. Sharing Economy er en av de raskest voksende næringene globalt. Community-karakter og øko-image til tross, den digitale delingsøkonomien tiltrekker seg enorme investeringer, truer tradisjonelle arbeidsplasser og invaderer kommersialiseringens siste fristeder.

Berlin. Det lukter kjeller. Og det ser ut som en. Veggene er kledt til taket med hyller fulle av ting: Kjøkkenmaskiner, vaffeljern, verktøysett, malerutstyr, brettspill. Gjenstandene har alle et nummer, men ingen pris. Vi er i «Leihladen» i Berlin. «Lånebutikken» i bydel Prenzlauer Berg vil være et korrektiv til konsumsamfunnet. «Tingene medlemmene deponerer her tilfaller foreningen», sier Silke Kolwitz om en ordning der deltakerne kan låne like mange ting som de deponerer. «Man ønsker jo at det man låner bort, skal behandles bra. Da tar man også godt vare på det man låner», legger hun til. «Sharing is caring», supplerer Nikolai Wolfert, lånebutikkens grunnlegger, og forteller at medlemmene også deler på å drifte og inventere butikken. «Det vi vil er å bygge et community», sier han.

Denne ettermiddagen har lånebutikken besøk av en kontigent fra den internasjonale Kongressen for solidarisk økonomi, som i år avholdes i Berlin. Solbrune septemberben i sandaler, brokete klær, påfallende briller; også i det ytre virker forsamligen alternativ, og forent i avvisningen av en konsumdrevet og vekstfiksert økonomi. Leihladen bekrefter kongressdeltakernes forestillinger om degrowth, om en ressurssparende og fellesskapsbasert bremseeffekt på markedsliberalismen. Det løftet som Sharing Economy fra starten av bygget på; dugnad og deling.

les hele artikkelen her:

http://www.aftenposteninnsikt.no/verden/deler-andres-goder

Tekst og foto: Yngve Leonhardsen