I oktober ble det klart at den britiske regjeringen nå kan saksøkes for grove menneskerettighetsbrudd begått under kolonitiden i Kenya. Saken kan vise seg å få omfattende konsekvenser, ikke minst for britenes historiske selvbilde.

Paulo Nzili ble banket opp og kastrert; Jane Muthoni Mara ble slått, sultefôret og grovt seksuelt mishandlet; Wambuga Wa Nyingi ble torturert, holdt forvart uten lov og dom i syv år og overlevde så vidt en fangemassakre i den beryktede Hola-leiren i 1959. Saken som tre aldrende kenyanere har lagt frem for britisk høyesterett ryster det politiske etablissementet. Riktignok har det lenge vært mistanke om at det ble begått grove brudd på menneskerettighetene i den britiske kronkolonien Kenya under unntakstilstanden som rådet fra 1952 til 1960. Men inntil den såkalte Mau Mau-saken begynte å gå sine innledende runder i det britiske rettssystemet, har de øverste myndigheter i det tidligere imperiet stadig klart å unndra seg ansvaret.

Omfanget av dekkoperasjonen begynner nå å bli klart. Av dokumenter som etter første høring i saken i fjor plutselig ble «oppdaget» av britiske tjenestemenn i et hemmeligholdt arkiv ved Hanslope på den engelske landsbygda, fremgår det at myndighetene i London ga ordre om å brenne alle inkriminerende papirer forbundet med undertrykkelsen av opprøret på 1950-tallet. Alt tyder på at det ble gjort en svært grundig jobb. Men blant de drøyt 300 mappene som likevel ble bevart og fraktet til London rett før Kenyas uavhengighet i 1963, er det mer enn nok materiale til å underbygge det bildet som to historikere møysommelig har rekonstruert…

Les videre her: http://www.aftenposteninnsikt.no/10-november-2012/britisk-kolonihistorie-retten

©Tekst: Kjetil Gyberg (publisert i Aftenposten Innsikt, novermber 2012)